Folkemordet i Rwanda og forfølgelsen av Rohingya i Myanmar
Hvordan kan ledere i et land bevisst undertrykke og i de verste tilfellene, drepe minoriteter i landet? Dette skal jeg se på i denne oppgaven. Jeg skal forklare og sammenligne folkemordet i Rwanda i 1994 og utdrivelsen av rohingyaene i Myanmar. Begge hendelsene har skjedd i nyere tid og den siste er helt dagsaktuell. Jeg skal gi en oversikt over hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hvem som har gjort det. Til slutt vil jeg se på likheter og forskjeller mellom de to konfliktene.

Folkemordet i Rwanda
I 1994 ble omtrent 800 000 mennesker drept i Rwanda. Hovedsakelig var det mennesker i folkegruppen tutsi som ble drept. Folkemordet var en konsekvens av mange år med uenigheter mellom de to folkegruppene hutu og tutsi. Før kolonitiden hadde minoriteten tutsi alltid styrt landet og det var ingen splid mellom de to gruppene. I 1916 koloniserte Belgia landet og innførte et strengt kolonistyre der det var et tydelig skille mellom majoriteten hutu og den velstående gruppen tutsi. De favoriserte tutsiene og dette skapte uenighet mellom de to gruppene. Under belgisk styre ble det ble innført identitetskort som fortalte hvilken folkegruppe man tilhørte. Det var umulig å endre gruppe. Disse kortene ble senere brukt til å avgjøre hvem som skulle drepes i folkemordet i 1994.
På 50-tallet overtok hutuene flere av de viktige lederstillingene i administrasjonene fordi kirken begynte å støtte majoriteten i landet. Opprør blant hutuer førte til at Belgia valgte å trekke seg ut av Rwanda og i 1962 ble Rwanda offisielt en egen republikk med Grégoire Kayibanda som president. Under hutu-regimet startet en voldsom undertrykking av tutsier og flere ganger prøvde tutsi-gerilja å ta makten, uten hell. I 1973 var motsetningene så store at militæret kuppet makten. Juvénal Habyarimana var president og ble gjenvalgt tre ganger uten motkandidat. Undertrykkingen av tutsiene fortsatte, men landet hadde en god økonomisk utvikling og Europa så på Habyarimana som en god leder.
Etter flere sammenstøt mellom tutsier og hutuer, var det på 90-tallet stor frykt for tutsiene i Rwanda. Media og militsgrupper prøvde å svartmale alle tutsier og propaganda var vanlig i aviser og på radio. I 1993 forhandlet Habyarimanas og tutsienes motstandsgruppe, RFP, frem en fredsavtale i byen Arusha i Tanzania. FN trodde konflikten var avverget, men misnøyen mot tutsiene ble større og større.

I april 1994 døde president Habyarimana i en flystyrt på vei hjem fra fredsforhandlinger. Tutsiene fikk skylden, og militæret og ekstreme hutupolitikere iverksatte en plan om å utrydde alle tutsier. FN hadde blitt advart mot planen, men de kunne ikke bekrefte den med sikkerhet. Drapene startet allerede få timer etter flystyrten. Myndighetene drepte tutsi-ledere og andre viktige personer. Senere ble sivile tutsier drept. Militsgrupper som Interhamwe og også sivile hutuer deltok i drapene. På tre måneder ble over 90% av tutsiene i Rwanda drept. Mange prøvde å flykte, men ved alle grenser måtte befolkningen vise identifikasjon. Hvis man var tutsi kunne man bli drept på stedet. Noen prøvde å søke kirkeasyl og skjule seg på sykehus, men ingen skjulesteder ble respektert. Flere hutuer prøvde å hjelpe tutsiene, men de risikerte sitt eget liv og mange moderate hutuer ble også drept i løpet av folkemordet. Etter tre måneder med kontinuerlig drap og lidelse klarte tutsienes motstandsbevegelse å innta hovedstaden Kigali. USA trakk tilbake støtten til hutu-regimet, en ny regjering ble satt inn og folkemordet var avsluttet. Til sammen hadde minst 800 000 mennesker mistet livet og tre millioner flyktet ut av Rwanda i løpet av folkemordet.

FN hadde fredsbevarende styrker i Rwanda fra 1993, men i løpet av folkemordet trakk flere land styrkene sine ut av landet fordi soldater ble drept. De 500 resterende soldatene hadde ingen rett eller mulighet til å stoppe massedrapene. Etter folkemordet ble over 5000 soldater FN-soldater utplassert i Rwanda. I ettertid har Kofi Annan, sjef for FNs fredsbevarende operasjoner på 90-tallet, fått stor kritikk for å ikke ha gjort nok for å stoppe folkemordet og i 1998 ba han om unnskyldning på vegne av seg selv og hele FN.

Som følge av folkemordet ble 120 000 mennesker ble fengslet. I 2004 var fortsatt 80 000 mennesker fengslet uten lov og dom og myndighetene tror at omtrent 2 millioner flere mennesker deltok i folkemordet. I dag er det ulovlig å inndele i de to folkegruppene hutu og tutsi. Alle innbyggere i Rwanda blir kalt rwandere, men fortsatt er det uenigheter mellom de to tidligere folkegruppene. Etter folkemordet var Rwanda et av de fattigste landene i verden. BNP hadde sunket kraftig i løpet av året, men frem til i dag har Rwanda hatt en positiv og stabil økonomisk utvikling. Paul Kagame har vært president i landet siden 2000. Av tilhengerne sine blir han sett på som en god leder, mens motstanderne mener han ikke tolerer å ha en opposisjon i landet.
Rohingya i Myanmar
Rohingya er en muslimsk folkegruppe i Myanmar. Folkegruppen bor hovedsakelig vest i landet og har lenge blitt undertrykt av myanmarske myndigheter. Høsten 2017 økte motsetningene mellom myndighetene og rohingyaene. Det er anslått at minst 1000 rohingyaer ble drept og på en måned rømte minst 500 000 muslimer fra Myanmar til Bangladesh. Myanmar er blitt anklaget av blant annet FN for å drive med etnisk rensing av rohingya-folket. Det har lenge vært uenigheter mellom rohingyaene og de buddhistiske myndighetene. Flere opptøyer og forfølgelser har ført til flere masseflukter av rohingyaer til hovedsakelig Bangladesh siden 2. verdenskrig. Bakgrunnen for forfølgelsene er Myanmars løsrivelse fra britisk styre og India.
I 1948 ble Burma (Myanmar) erklært en selvstendig republikk. Etter selvstendigheten var det flere år med mye uro før militæret kuppet makten i 1962. Med nye myndigheter måtte alle innbygger skaffe seg identifikasjonspapirer. Rohingyaene ble ikke godkjent som et anerkjent folkeslag og i 1982 ble alle rohingyaer fratatt sitt myanmarske statsborgerskap. De fikk kun utenlandske id-papirer. Dette på bakgrunn av at myndighetene mente at de var ulovlige innvandrere fra India. Under 2. verdenskrig hadde muslimene dessuten vært på de alliertes side, mens buddhistene var på japanernes side. Mange tusen mennesker ble drept på hver side og myndighetene er derfor sterkt imot at rohingya-muslimene skal være en del av den myanmarske befolkningen. Etter 1982 ble rohingya verdens største statsløse folkegruppe. Midlertidige identifikasjonskort ga rohingyaene muligheten til å stemme ved valg, men i 2015 ble også disse tatt fra dem. Dermed mistet rohingyaene all rett til opphold, arbeid, stemmerett og å inneha myanmarsk pass.
Høsten 2017 startet den største masseflukten av rohingyaer. På grunn av flere angrep mot politi- og militærbaser startet militæret en forfølgelse av rohingyaer. Militæret har gått inn i landsbyer, drept og voldtatt rohingyaer og deretter satt fyr på landsbyene. FN sier at dette er et klart eksempel på etnisk rensing, der man ønsker å fjerne en folkegruppe fra et bestemt område. Ifølge «Leger uten grenser» ble over 6 700 rohingyaer drept på kun en måned og Myanmar anklages derfor for å ha utført et folkemord ovenfor rohingya.

I dag er over 700 000 muslimer utestengt fra Myanmar. De har ikke lov til å returnere, men i april 2018 påsto myndighetene å ha tatt imot en rohingya-familie fra Bangladesh. Både FN og Bangladesh avviser dette og sier at det er kun propaganda fra Myanmar sin side. FN mener det fortsatt er farlig for rohingyaer å dra hjem. Over 288 landsbyer er brent ned og rohingyaene har ingen steder å vende tilbake til. Anklagene om etnisk rensing avviser militæret i Myanmar og de hevder at de kun har rettet aksjonene mot militante islamister.

Store internasjonale hjelpeorganisasjoner er utestengt fra delstaten Rhakine i Myanmar. I slutten av april 2018 sendte FN likevel diplomater som skal prøve å forhandle frem en avtale slik at rohingyaene kan vende hjem, uten å risikere og bli utsatt for forfølgelse eller vold. Diplomatene skal snakke med både myndigheter i Bangladesh og Myanmars regjeringssjef Aung San Suu Kyi. Aung San Suu Kyi har opplevd sterk kritikk fra vesten på grunn av sin taushet rundt konflikten. Aung San Suu Kyi har sagt at hun fordømmer vold og alle brudd på menneskerettigheter, men hun er ikke bekymret for internasjonal gransking. Aung San Suu Kyi sitt parti vant parlamentsvalget i 2015, men militæret innehar fortsatt en fjerdedel av parlamentsplassene. Regjeringen kan derfor ikke gjøre noe uten militærets støtte og befinner seg i en låst situasjon. Den sivile regjeringen kan fortsatt endre landets lover, men det tar tid å utbedre et godt lovforslag som skal sikre rohingyaenes rettigheter. Det er usikkert hvordan konflikten vil ende og ingen vet om den vil eskalere eller roe seg ned.

Likheter og forskjeller
Det er flere betydelige likheter mellom folkemordet i Rwanda og utdrivelsen av rohingya i Myanmar. I begge konfliktene pågår en brutal undertrykkelse av en minoritet, henholdsvis tutsi og rohingya. Begge minoritetene har opplevd vold, drap og forfølgelse, og begge konfliktene er et godt eksempel på et forsøk på etnisk rensing. Myndighetene ønsker ikke at folkegruppen skal bo i landet og bruker ulike brutale metoder for å få dem fjernet. Både Rwanda og Myanmar opplevde store masseflukter etter at forfølgelsen startet. Over 600 000 mennesker har flyktet fra Myanmar til Bangladesh og under folkemordet i Rwanda hadde flere millioner mennesker vært på flukt, selv før folkemordet startet. Siden begge konfliktene har vært internt i et land, er det lite andre land og organisasjoner har kunnet gjøre for å stoppe dem. Myndighetene har selv måttet løse konflikten. I Myanmar har regjeringen opplevd mer kritikk enn Rwanda opplevde i løpet av folkemordet. FN trakk ut mange av sine soldater fra landet og de som fortsatt var utplassert fikk ikke lov til å gripe inn. Likhetene mellom folkemordet i Rwanda og utdrivelsen av muslimene i Myanmar er tankevekkende like.

Forskjellene er færre, men også viktige. I løpet av folkemordet i Rwanda ble minst 800 000 mennesker drept. Folkemordet i Rwanda er et av de mest brutale i nyere historie. Myanmar har også blitt beskyldt for å ha utført folkemord, men det er meldt om mye færre drap i landet og tallene er uklare. Vi vet likevel fortsatt ikke hvordan konflikten i Myanmar vil ende. I Rwanda hadde FN soldater utplassert, men de hadde liten mulighet til å gjøre noe. I Myanmar har FN tatt en mer fremtredende rolle i forhandlingen og de har nylig sendt diplomater som skal prøve å finne en løsning på konflikten. Det er viktig at verdenssamfunnet prøver å stoppe konflikter, selv om de er nasjonale. Jeg synes det er betydelig flere likheter enn forskjeller mellom folkemordet i Rwanda og forfølgelsen av rohingya i Myanmar.
I Myanmar foregår det heldigvis ikke et folkemord, ennå. Det er usikkert om konflikten vil eskalere, men det er en mulighet. Det er militæret som har makten i landet og de kan gjøre det de ønsker. De startet forfølgelsen og har en sterk motvilje ovenfor rohingya. Det har vært brutale hendelser i Myanmar og med en så sterk motvilje i militæret, og også blant den buddhistiske befolkningen, kan det være at konflikten vil eskalerer til et folkemord. Militæret kan gjøre hva de vil uten konsekvenser fordi Myanmar og myndighetene har suverenitet i sitt eget land og har rett til å styre slik de selv ønsker. Selv tror jeg at det er urealistisk at konflikten vil utvikle seg til et folkemord. I dag dekkes konflikter i verden mye bedre av media og andre land kritisere konsekvent Myanmar og myndighetene. FN har en større innblanding i konflikten i Myanmar og de jobber aktivt med å finne en løsning. I tillegg kan FN ta en mye mer aktiv rolle i nasjonale konflikter enn før. I 2005 ble det bestemt på FNs toppmøte at man skal ha lov til å trosse lands suverenitet, altså rett til å styre i sin egen stat, og gripe inn i nasjonale konflikter hvis den sivile befolkningen lider. Som for eksempel ved folkemord, krigsforbrytelser og etnisk rensing. Derfor tror jeg det er større sannsynlighet for at konflikten vil roe seg ned fordi verdenssamfunnet har større mulighet til å løse nasjonale konflikter i dag enn for 20 år siden.

Det har foregått mange brutale konflikter i nyere tid. To av dem er folkemordet i Rwanda og forfølgelsen av rohingyaer i Myanmar. Disse to konfliktene er eksempler på at det fortsatt er noen som ønsker å bli kvitt andre folkegrupper. Selv i vår tid er det ledere og folkegrupper som kan gå langt for å få det som de vil. Det er viktig at det gode internasjonale samarbeidet fortsette slik at man i fremtiden forhindrer slike brutale konflikter som påvirker mange tusen sivile personer.

Kilder:
Asvall, Halldor. «Myanmar: – Første rohingya-familie har vendt tilbake». NRK. https://www.nrk.no/urix/myanmar_-_-forste-rohingya-familie-har-vendt-tilbake-1.14007853 (Lastet ned 03.05.18)
Bakken, Laila Ø. «FN-diplomater på rundtur for å løse rohingya-krisen». NRK. https://www.nrk.no/urix/fn-diplomater-pa-rundtur-for-a-lose-rohingya-krisen-1.14028188 (Lastet ned 03.05.18)
Bie, Elisabeth. «Forstå: Hvem er rohingya-folket». https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/Jjejb/Forsta-Hvem-er-rohingya-folket (Lastet ned 03.05.18)
Kristiansen, Tomm. «Det store sviket mot Rwanda». NRK. https://www.nrk.no/urix/det-store-sviket-mot-rwanda-1.8335281 (Lastet ned 03.05.18)
Leraand, Dag. «Rwandas historie». Store norske leksikon. https://snl.no/.taxonomy/1110 (Lastet ned 03.05.18)
Lodgaard, Sverre. «Verden faller fra hverandre». Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/8wobxE/Verden-faller-fra-hverandre–Sverre-Lodgaard (Lastet ned 12.05.18)
Nilsen, Marte. «Myanmars historie». Store norske leksikon. https://snl.no/Myanmars_historie (Lastet ned 03.05.18)
Nilsen, Marte. «Rohingya». Store norske leksikon. https://snl.no/rohingya (Lastet ned 03.05.18)
Rønneberg, Kristoffer. «Avfeier rohingya-retur som «en farse» og «propaganda»». Aftenposten. https://www.aftenposten.no/verden/i/kaGX4v/Avfeier-rohingya-retur-som-en-farse-og-propaganda (Lastet ned 03.05.18)
Strønen, Anja. «FN: Myanmar-situasjonen er et skoleeksempel på etnisk rensing». NRK. https://www.nrk.no/urix/fn_-myanmar-situasjonen-er-et-skoleeksempel-pa-etnisk-rensing-1.13682578 (Lastet ned 03.05.18)
Wernersen, Camilla. «Aung San Suu Kyi: – Vi frykter ikke internasjonal gransking». NRK. https://www.nrk.no/urix/aung-san-suu-kyi-bryter-tausheten-etter-rohingya-kritikk-1.13695459 (Lastet ned 03.05.18)
Kilder uten forfatter:
«FN-utsendinger fikk høre om drap og voldtekt i Myanmar». Dagbladet. https://www.dagbladet.no/nyheter/fn-utsendinger-fikk-hore-om-drap-og-voldtekt-i-myanmar/69756415 (Lastet ned 03.05.18)
«Folkemord Rwanda». Folkemord.no. http://www.folkemord.no/land/rwanda/#/folkemord/34/sak/36?_k=227kr8 (Lastet ned 03.05.18)
«GDP Rwanda». The World Bank. https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?end=2016&locations=RW&start=1984 (Lastet ned 03.05.18)
«Myanmar wants ethnic cleansing of Rohingya – UN official”. BBC. http://www.bbc.com/news/world-asia-38091816 (Lastet ned 03.05.18)
«Myanmar-Burma». FN-sambandets hjemmeside. https://www.fn.no/Land/Myanmar-Burma (Lastet ned 03.05.18)
«Ny rapport viser målrettede massedrap i Rakhine, Myanmar». Leger uten grensers hjemmeside. https://legerutengrenser.no/nyheter/ny-rapport-viser-malrettede-massedrap-i-rakhine-myanmar (Lastet ned 03.05.18)
“Suverenitet”. Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Suverenitet (Lastet ned 13.05.2018)
«Rohingya». Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Rohingya (Lastet ned 03.03.18)
«Rwanda». FN-sambandets hjemmeside. https://www.fn.no/Land/Rwanda (Lastet ned 03.05.18)
«Rwanda country profile». BBC. http://www.bbc.com/news/world-africa-14093238 (Lastet ned 04.05.18)
«Rwandan genocide». Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Rwandan_genocide#cite_ref-29 (Lastet ned 03.05.18)